Tirsdag 11. november, 09:30
Det tok Jonas under en time å vise Viktor Fjordnett innenfra, og det meste av den timen gikk med til unnskyldninger.
De satt ved Geirs pult i driftsrommet, fordi den hadde de største skjermene. Dahls folk hadde fotografert de røde skjermene og latt Jonas starte konsollene på nytt i lesemodus. Stolen hadde fremdeles formen etter en tyngre mann. Geirs sjekkliste lå der den hadde ligget, ved siden av tastaturet.
Selskapet var tjueen år gammelt og bar alle tjueen på én gang. Det fantes den rene, nye delen: skyplattformen og byggløypen som hadde bygget 14.2 og skulle sende den ut til to hundre kunder. Under den lå alt det ingen noen gang hadde tatt seg tid til å skru av, og holdt den oppe som pælene under Bryggen.
«Dette er prod», sa Jonas og pekte på et ryddig diagram. «Dette er staging. Dette er byggserveren. Og dette –» Han nølte, klikket seg inn i en annen visning, og diagrammet sluttet å være ryddig. «Dette er resten.»
Resten var et kratt. Gamle servere med navn fra FN-SRV01 til FN-SRV14, noen virtuelle, noen fremdeles fysiske bokser som summet bak glasset i rommet der Geir hadde dødd. Integrasjonsjobber som klokken tre hver natt flyttet pasientdata mellom den gamle verdenen og den nye. Skript skrevet av folk som hadde sluttet i selskapet før Jonas var ferdig med skolen.
Viktor dro stolen inntil skjermen.
«Den der. FN-SRV03.»
«Labintegrasjon. Henter inn svar fra sykehuslaboratoriene, så fastlegene får dem. Den er gammel. Den står på lista.»
«Hvilken liste?»
«Geirs liste. Ting som skal migreres.» Noe skjedde med stemmen hans. «Den har stått der en stund.»
«Hvor lang er en stund?»
Jonas sjekket, og Viktor så at han ikke ville si det.
«Windows Server 2012», sa Jonas til slutt. «Supporten tok slutt i 2023. Den har ikke fått en sikkerhetsoppdatering siden –» Han stoppet. «Siden da.»
Viktor sa ikke noe skarpt. Det fantes ingenting å si som gutten ikke allerede sa til seg selv.
«Vis meg hvem som kan logge inn på den.»
Tilgangene på FN-SRV03 var tjueen års sediment, ingens skyld og alles. Jonas bladde gjennom grupper inni grupper, kontoer som tilhørte folk som hadde sluttet i 2011, en skriver som på et eller annet vis var blitt lokal administrator.
Så sluttet Jonas å bla.
svc_labsync
«Tjenestekonto», sa han. «Labsynk. Den flytter bare svar fra sykehuset til –» Han klikket. Markøren hang, så rullet gruppemedlemskapene nedover skjermen. Han leste dem to ganger.
«Hva», sa Viktor.
«Domain Admins.»
Viktor ventet.
«Det er et skript med pålogging. Det gjør én dum jobb klokka tre om natta.» Stemmen til Jonas hadde gått opp en halv tone. «Og noen har gitt den alt. Hver eneste server. Prod. Byggboksen. Hvert eneste legekontor vi har.»
«Når?»
«Tolvte mars. To tusen og fjorten.»
«Passord?»
Jonas kjørte spørringen. Bak glasset skiftet viftene tonehøyde og la seg til ro.
pwdLastSet: 12.03.2014 09:41
«Faen», sa Jonas lavt.
Viktor så på tidsstempelet. Nitten minutter på ti en onsdag formiddag, for elleve år siden. Noen hadde tastet inn et passord, tatt en slurk kaffe og gått til lunsj.
«De bytter det aldri», sa han. «Det er hele trikset. Det finnes ikke noe annet triks.»
Jonas hørte ikke etter. Han hadde åpnet et nytt vindu og leste seg nedover en kolonne med datoer mens leppene beveget seg.
«Den har vært brukt», sa han. «Den logger aldri inn interaktivt. Aldri. Den er en robot, den bare kjører. Men her.» Han satte fingeren på skjermen og etterlot et avtrykk. «Interaktiv økt på FN-SRV03. Mandag. I går kveld.»
«Når i går kveld?»
«Tjueen tjue.»
Viktor så på den halvveis avkryssede sjekklisten ved siden av tastaturet, på den blå kulepennen som lå over den, uten hette.
Klokken tjue over ni i går kveld hadde Geir Solheim vært i live.